Hvorfor trenger man en tillatelse?
Litt i underkant av 1/3 av Sel kommune er statsallmenning. Det meste av dette igjen er vernet i en eller annen form. Det er derfor av stor betydning at Statskog og Fjellstyret/Fjelloppsynet har god oversikt over eiendommen.
Utplassering av turmålkasser, stolper for stolpejakt geocacher, benker, bålpanner, klopplegging over myrområder, varding til fjelltopper, merking av stier og råk, utlegging av bruer, turmål-tips på Facebook og andre sosiale medier, organiserte turer til gamle steinbuer, fangstgraver- anlegg for villrein, orienteringsløp, sykkelløp, skiløp osv.
Alt dette er gjort i aller beste mening for å få folk ut i naturen. Men for at ikke denne aktiviteten skal ødelegge det vi ønsker å oppleve, trengs det en viss grad av regulering.
Rovfugl.
I statsallmenningen finner du hekking av falker, våker, ugler, kongeørn osv. Flere av disse er svært sårbare i forhold til forstyrrelser under hekkingen. Disse lokalitetene er naturlig nok ikke allment kjent, og kan selvfølgelig heller ikke offentliggjøres. Klopplegging over ei myr, eller ei turpostkasse under en bratt sørvendt fjellvegg, kan gjøre stor skade for de som hekker der. På myra kan myrhauken sky reiret, og i fjellveggen vil et forsøk på hekking av jaktfalk bli avbrutt når påsketuristene tar i bruk sittebenken og bålpanna som er plassert rett innunder reiret.
Villrein.
Før 2009 trakk villreinen gjennom Sel fra Dovre og ned i Vulufjell, og tilbake igjen. I dag er dette slutt. Etter 2009 har reinen nord for Ula trukket seg lengre nord for hvert år. Rondane-stammen er nå delt i 3 deler, mot 2 før 2009. Den nordlige delstammen kommer seg ikke lengre ned til Vulufjell for sommer/høstbeite. Det jobbes iherdig for å få trekket til å begynne å gå igjen.
Grunnen til oppdelingen av villreinstammen i Rondane Nord er ødelagte trekkveier.
Hekking og hiplass hos andre arter.
Andre arter krever også ro i den sårbare hekke- yngletiden. Ei rype eller ei orrhøne som flere ganger i løpet av en dag blir skremt av reiret kan få store problemer med å få frem ungene.
Ansvar for det som settes ut. Vedlikehold osv.
Fysisk tilrettelegging som benker, bålpanner, skilt, bruer, klopper osv krever vedlikehold. Så lenge det ikke er registrert eiere av de ulike elementene vil det etterhvert bli et spørsmål om hvem som har ansvaret for det. Og den dagen det må fjernes grunnet dårlig vedlikehold, må noen gjøre det.
Skilting og merking av løyper og stier krever også en organisering. Når nye skilt kommer opp, må de gamle tas ned.
Organisert ferdsel, guiding, sosiale medier osv.
Før du legger ut turtips osv på sosiale medier tenk over følgende:
- Finnes det rovfuglreir i nærheten? Eller er det andre arter som har hi eller reir der som kan forstyrres? Hvorfor skriker den fjellvåken så når jeg går her?
- Ligger det i et dyretrekk? Elg, hjort, vilrein osv. Finnes det dyregraver der så er det et dyretrekk.
- Hvorfor er denne steinbua/jaktbua satt opp nettopp her for over 200 år siden? Ligger den i et villreintrekk? Eller er det et viktig beiteområde for villrein? Beiter den her om morgenen, eller om kvelden?
- Ønsker jeg virkelig at dette området skal ha flere besøkende? Eller vil det miste sin opplevelsesverdi ved mange mennesker der?
- Finnes det sårbare planter der som kan ødelegges ved mye tråkk?
- Hvorfor er det ingen som har oppdaget dette området tidligere?
- Hva oppnår jeg med å få flere til å dra nettopp hit?
Mer info finner du her:
Tilrettelegging for friluftsliv – hvilket regelverk gjelder?
Naturmangfoldloven